Sammendrag om Europa etter 1850.
Masseproduksjon og en verden av ting.
-
Byen vokste av industrisamfunn, det var arbeid og få i fabrikker, butikker og i verksteder og i store og små private virksomheter. Byen var full av muligheter som teatre, konserter, kafeer, utstillinger, tivoli og noen andre steder og dyrehager. Byen ble som en magnet som dro til seg folk.
Det var et utstillingsbygg der som ble kalt krystallpalasset,
som det var en verdensbegivenhet i seg selv. Joseph Paxton (1801 – 1865), krystallpalasset forente hans kunnskaper om drivhus og ny teknologi. I utstillingshallene brukte han 300 000 glassruter. De var alle i nøyaktig samme størrelse, og ble montert inn i et prefabrikkert jernskjelett som ble trukket av et tog direkte fra fabrikken til byggeplassen.
Verdensutstillingen i London. På denne utstillingen ble alle slags varer vist fram i moderne og nyutviklede utstillingslokaler. Allerede ved inngangen fikk man se den sterke framskrittstroen som hersket i tiden. Over inngangen sto det nemlig Fremskrittets Port.
Orientalismen. Ordet Orientalisme kommer av Orienten, som var en betegnelse på landene i øst og sør for Europa. Folk likte best varer som var lagd av kunsthåndverk og nye maskiner, men europeerne på denne tiden hadde stor sans for det eksotiske.
Altså varer fra Orienten, India, Kina, Japan, stater i Afrika, og fra Syd-Amerika.
Det var en spesiell stil som fikk navnet Orientalsime.
Historismen. Det var en stilart som var inspirert av fortidens stiler, av det historiske.
Stilen som får betydning for innredning og arkitektur fra omkring 1840 til 1900. Den får særlig betydning i forbindelse med det økte behovet for boliger, leiegårder og villaer i forbindelse med tilflyttingen til byene fra 1850-årene.
Det blir kalt historisme fordi arkitekter og designere lot seg inspirere av stilarter fra tidligere tider, for eksempel fra renessanse, barokk og rokokko, men utformet med moderne teknikk og metoder.
De masseproduserte varene billige, og flere kunne skaffe seg mange gjenstander og møbler som før bare var for de få.
-
Masseproduksjon og en verden av ting.
-
Byen vokste av industrisamfunn, det var arbeid og få i fabrikker, butikker og i verksteder og i store og små private virksomheter. Byen var full av muligheter som teatre, konserter, kafeer, utstillinger, tivoli og noen andre steder og dyrehager. Byen ble som en magnet som dro til seg folk.
Det var et utstillingsbygg der som ble kalt krystallpalasset,
som det var en verdensbegivenhet i seg selv. Joseph Paxton (1801 – 1865), krystallpalasset forente hans kunnskaper om drivhus og ny teknologi. I utstillingshallene brukte han 300 000 glassruter. De var alle i nøyaktig samme størrelse, og ble montert inn i et prefabrikkert jernskjelett som ble trukket av et tog direkte fra fabrikken til byggeplassen.
Verdensutstillingen i London. På denne utstillingen ble alle slags varer vist fram i moderne og nyutviklede utstillingslokaler. Allerede ved inngangen fikk man se den sterke framskrittstroen som hersket i tiden. Over inngangen sto det nemlig Fremskrittets Port.
Orientalismen. Ordet Orientalisme kommer av Orienten, som var en betegnelse på landene i øst og sør for Europa. Folk likte best varer som var lagd av kunsthåndverk og nye maskiner, men europeerne på denne tiden hadde stor sans for det eksotiske.
Altså varer fra Orienten, India, Kina, Japan, stater i Afrika, og fra Syd-Amerika.
Det var en spesiell stil som fikk navnet Orientalsime.
Historismen. Det var en stilart som var inspirert av fortidens stiler, av det historiske.
Stilen som får betydning for innredning og arkitektur fra omkring 1840 til 1900. Den får særlig betydning i forbindelse med det økte behovet for boliger, leiegårder og villaer i forbindelse med tilflyttingen til byene fra 1850-årene.
Det blir kalt historisme fordi arkitekter og designere lot seg inspirere av stilarter fra tidligere tider, for eksempel fra renessanse, barokk og rokokko, men utformet med moderne teknikk og metoder.
De masseproduserte varene billige, og flere kunne skaffe seg mange gjenstander og møbler som før bare var for de få.
-
